Litt historie om Nordkisa
«Nordkisa vokste fra et vegkryss til et tettsted i årene etter 1900. Det ble opprettet meieri og landhandel, og i 1910 ble Fossum hjulmakerverksted etablert. Verkstedet vokste raskt til både et snekkerverksted og en fabrikk, og ble kjernen i tettstedet fram til nedleggelsen i 1962.» — Nordkisa Ullensaker kommune.
Litt historie om Frikirken, (Nordkisa).
Rundt 1870-årene ble en gruppe unge mennesker frustrert over den sterke styringen av den statskirken. De ønsket reformer som menighetsråd, men møtte motstand. Etter å ha studert Bibelen og de lutherske bekjennelseskriftene, innså de at stat og kirke burde være adskilte. Dette ledet til dannelse av en evangelisk luthersk fri kirke i 1877, hvor troende skulle ha styringsrett og kunne velge egne ledere og prester.
Rundt 1870-årene ble en gruppe unge mennesker frustrert over den sterke styringen av den statskirken. De ønsket reformer som menighetsråd, men møtte motstand. Etter å ha studert Bibelen og de lutherske bekjennelseskriftene, innså de at stat og kirke burde være adskilte. Dette ledet til dannelse av en evangelisk luthersk fri kirke i 1877, hvor troende skulle ha styringsrett og kunne velge egne ledere og prester.
«Steinen som Hans Nielsen Hauge stod på under sine prekener på gården Grøndalen Østre i Nordkisa, har også en spesiell betydning i historien. Denne steinen, som fortsatt står på gården i dag. Han, Hauge, sto der og forkynte sitt budskap om tro og frelse med samfunnet. Mens han stod på denne steinen, ble hans ord forsterket slik vi har hørt fra hans historie og den naturlige scenen rundt ham. For de som lyttet til hans prekener, ble steinen et minne på både visdom og inspirasjon, og den har blitt en historie i Nordkisa.» — 19. april 2024.—Navnet til personen "Hans Nielsen Hauge" refererer til navnet på en kjent norsk legpredikant og vekkelsespredikant som levde på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Han var en sentral skikkelse i den religiøse og sosiale bevegelsen kjent som haugianismen, som hadde som mål å vekke folk til personlig fromhet og engasjement i samfunnet. Hauge reiste mye rundt i Norge og holdt prekener, organiserte religiøse møter og oppmuntret til lesing av Bibelen blant vanlige folk. Han er også kjent for å ha startet flere bedrifter og bedriftsinitiativer for å bedre økonomien til folk i Norge. Hauge hadde stor innflytelse på norsk kirkehistorie og samfunnet som helhet.
Ordet "Nordkisa" refererer til en liten landsby i Norge, kjent for sin rolle i historien om Hans Nielsen Hauge. Nordkisa har en betydningsfull historie knyttet til Hauge og hans virke som legpredikant og vekkelsespredikant på 1700- og 1800-tallet.
Det var her i Nordkisa at Hauge utførte en betydelig del av sitt arbeid med å forkynne sitt budskap om tro og frelse. Han reiste fra sted til sted i landsbyene, holdt prekener og organiserte religiøse møter, og hadde en stor innflytelse på lokalsamfunnet.
Nordkisa ble et symbol på Hauge's engasjement for å vekke folk til personlig fromhet og engasjement i samfunnet. Gjennom hans prekener og virke, ble Nordkisa et sted der troen ble styrket og håpet fornyet for mange mennesker.
Det er viktig å huske Nordkisa i historiene om Hans Nielsen Hauge, da landsbyen tjente som en viktig arena for hans arbeid og innflytelse på samfunnet.
Ordet "Nordkisa" refererer til en liten landsby i Norge, kjent for sin rolle i historien om Hans Nielsen Hauge. Nordkisa har en betydningsfull historie knyttet til Hauge og hans virke som legpredikant og vekkelsespredikant på 1700- og 1800-tallet.
Det var her i Nordkisa at Hauge utførte en betydelig del av sitt arbeid med å forkynne sitt budskap om tro og frelse. Han reiste fra sted til sted i landsbyene, holdt prekener og organiserte religiøse møter, og hadde en stor innflytelse på lokalsamfunnet.
Nordkisa ble et symbol på Hauge's engasjement for å vekke folk til personlig fromhet og engasjement i samfunnet. Gjennom hans prekener og virke, ble Nordkisa et sted der troen ble styrket og håpet fornyet for mange mennesker.
Det er viktig å huske Nordkisa i historiene om Hans Nielsen Hauge, da landsbyen tjente som en viktig arena for hans arbeid og innflytelse på samfunnet.
I år 1800, i den lille landsbyen Nordkisa, vandret den kjente legpredikanten Hans Nielsen Hauge fra sted til sted, forkynner sitt budskap om tro og frelse. Under sitt opphold i Nordkisa, ble han innkvartert i hjemmet til Jørn og Hege, som åpent delte sitt hjem med den reisende predikanten.
Det var her i Nordkisa at Hauge møtte en ung gutt ved navn Cristopher Grøndalen. Hauge, imponert av guttens intelligens og potensial, valgte å investere i hans fremtid ved å finansiere hans boktrykkelære i Danmark.
Cristopher Grøndalen tok med seg sine nyvunne ferdigheter og lidenskap tilbake til Nordkisa. Der grunnla han Grøndahl og sønn boktrykkeri, etableringen som skulle bli hjertet av trykkerivirksomheten i regionen.
Gjennom århundrene har Grøndahl og sønn boktrykkeri fortsatt å blomstre, og det står som et testament til både Hans Nielsen Hauges visjon og Cristopher Grøndalens dyktighet og pågangsmot.
Kommentarfeltet fra 2023 på facebook (Nordkisa historie): «Han hadde sine prekener på gården Grøndalen Østre. Ikke der Jørn bor nå men der Jane Grøndalen bor.Der stod han på en stein, som ligger der idag, og holdt sin preken.Og gutten het Christoffer Grøndahl. Dette til info.»
Det var her i Nordkisa at Hauge møtte en ung gutt ved navn Cristopher Grøndalen. Hauge, imponert av guttens intelligens og potensial, valgte å investere i hans fremtid ved å finansiere hans boktrykkelære i Danmark.
Cristopher Grøndalen tok med seg sine nyvunne ferdigheter og lidenskap tilbake til Nordkisa. Der grunnla han Grøndahl og sønn boktrykkeri, etableringen som skulle bli hjertet av trykkerivirksomheten i regionen.
Gjennom århundrene har Grøndahl og sønn boktrykkeri fortsatt å blomstre, og det står som et testament til både Hans Nielsen Hauges visjon og Cristopher Grøndalens dyktighet og pågangsmot.
Kommentarfeltet fra 2023 på facebook (Nordkisa historie): «Han hadde sine prekener på gården Grøndalen Østre. Ikke der Jørn bor nå men der Jane Grøndalen bor.Der stod han på en stein, som ligger der idag, og holdt sin preken.Og gutten het Christoffer Grøndahl. Dette til info.»
Den «Nyere historien om Rundhaugen».Jeg tar meg den frihet og skrive litt om det som har skjedd rundt arbeidet for å få Rundhaugen fram i lyset de senere årene.Høsten 2011 tok daværende kulturminnekonsulent Ola Fjeldheim og undertegnede som da var formann i Ullensaker Historielag, et initiativ for å se på gamle kulturminner i Nordkisa. Vi fikk med oss den karen som vel er best kjent i Nordkisa når det gjelder natur og friluftsliv, nemlig Hans Jahren (f.1934), som selv er grunneier og ivrig friluftsmann og jeger og som har bodd der hele sitt liv. Vi kjørte først inn til Kurverud. Hans tok oss med noen hundre meter sørover inn i skogen til «Haugane», to langstrakte hauger som noen mener kunne være gravhauger, men som nok er moreneavsetninger.Hans hadde hørt om en gravhaug som kaltes Rundhaugen, men selv han visste ikke hvor den lå, den skulle visstnok ligge på eiendommen Vestengen gnr 99, bnr 1 med eier Narve Vestengen. Vi kontaktet ham, som ble med og viste oss haugen. Spente fulgte vi med Narve, for hvis dette var en gravhaug, så ville det være den eneste kjente i denne delen av bygda. Snakker vi om historiske spor her i området, så er det helst rester av tjæremiler eller kullmiler. Vi ruslet vestover fra garden opp mot skogen, etter ca 300 meter pekte Narve inn i tykke skogen og sa at der er haugen. Vi så den knapt, men vi skjønte fort at her var det en stor haug. Haugen var noe maltraktert p.g. av mye revehi som var fjernet med forskjellig hell. Haugen ruvet i landskapet og var ca 10 meter høy og ca 40 meter i diameter, men med en litt oval form.Narve kunne fortelle at ca 1920 hadde en arkeolog Jan Pettersen, foretatt utgravinger i haugen uten å finne noe. Narve mente de hadde fått en rapport om utgravingene, men at den er borte-. Jeg har heller ikke klart å spore den opp andre steder-.Ola fikk seg snart ny jobb. Men Narve og undertegnede var enige om at vi burde få Rundhaugen mere fram i lyset. Narve sa seg villig til å ta seg av de praktiske arbeidene, mens jeg skulle skaffe penger til prosjektet og stå for framdriften. Vi planla adkomstveg fra garden og opp, en gapahuk, ei informasjonstavle og sist, men ikke minst å rydde haugen så den ble synlig for folk. Kulturkontoret var selvsagt hele tiden inne i bildet med all mulig støtte og hjelp. De var med på videre befaringer og hadde kontakten med fylket ognødvendig ekspertise der, bl. a. var arkeolog Bjarne Gaut med til haugen våren 2015 og foretok en arkeologisk/geologisk undersøkelse og ga råd om hogging av skogen og videre pleie.Men hvordan skulle vi finansiere dette? Jeg søkte Nordkisa Grendeutvalg og vi fikk kr 9000,- i 2014, kr 7500,- i 2016, kr 7500,- i 2017, kr 7500,- i 2018. I tillegg har vi fått kr 6300,- fra kulturkontoret i 2019. Nå ble kommuneøkonomien dårligere og det ble slutt på bevilgningene. Det har vært noe dugnadsarbeid, såbevilgningene rakk til både hogging, gapahuk, pleie av haugen og noe vegarbeid. Til gapahuken hentet Narve materialer fra egen skog. Vegen opp fra parkeringsplassen er vi lovet mere SMIL midler til og vegen er nå nettopp ferdig. Den er laget av Narve og sønnen Nils som er dagens eier av garden. Da de grov ut vegen, var det arkeolog med.Informasjonsskiltet er det Historielaget som har kostet, mens nåværende kulturminnekonsulent Christine Haakstad, står for tekst og layout. Tegningen av«Kjerringa i trauet» er laget av Ola Kjølstad. Vi takker Historielaget for bidrag til skilt.Sagnet om «Kjerringa i trauet» er interessant. Det er blitt overført muntlig fra slekt til slekt gjennom tidene. Vi har ikke hørt om andre enn Narve som fortsatt kunne det da vi begynte prosjektet. Det er for øvrig gjengitt på tavlen og du kan høre Narve lese det på telefonen. Vi har heller ikke hørt at dette skulle være en vandrehistorie-.Det er uenighet om dette er en gravhaug eller bare en sandavsetning, men uansett så er det et markert kulturhistorisk sted i Nordkisa som det er mulig å fantasere litt rundt for noen hver. Det er å ønske at stedet kan bli mye brukt av barnehagen og skolen i nærheten, men også av folk flest i bygda som et flott utfartssted. Ullensaker Turlag har nå fått haugen inn på kartet og merket stier.Vi er stor takk skyldig til Christine Haakstad på kulturkontoret for all hjelp og støtte og Nordkisa Grendeutvalg for all økonomisk støtte.Sist men ikke minst en stor takk til Narve og Nils Vestengen for deres positive holdning til prosjektet og alt arbeid de har nedlagt for en meget beskjeden godtgjørelse, og for velvilligst å stille grunn gratis til disposisjon for veg og parkering.TUSEN TAKK NARVE OG NILS! Med hilsen Einar Stokstad
—
(Copyright Naturenbilder © Gjengitt med tillatelse av Einar Stokstad.)
—
(Copyright Naturenbilder © Gjengitt med tillatelse av Einar Stokstad.)
Nordkisa er et tettsted i Ullensaker kommune i Viken. Ifølge SSBs definisjon dekker tettstedet 0,7 km² og hadde 1287 innbyggere i 2022. Plassert langs riksvei 179 nordøst for Jessheim, har Nordkisa et strategisk sted i regionen.
Tettstedet huser også et militært lager som er en del av områdets aktiviteter. Byens utdannelsesinstitusjoner har også utviklet seg over tid. I 1906 ble Hvitskolen bygget som en erstatning for Stensby skole fra 1863. Denne skolen ble igjen erstattet av Nordkisa skole i desember 2013. Den nåværende skolen erstattet ikke bare Hvitskolen, men også Gulskolen fra 1958 og Blåskolen fra 1974. Nordkisa skoleområde inkluderer en treningspark, som bidrar til en aktiv og helsefremmende livsstil.
For idrettsentusiaster fungerer Nordkisa Stadion som hjemmebane for Hauerseter Sportsklubb, noe som gir lokalsamfunnet en felles plass for sportsaktiviteter og arrangementer.
Navnet "Nordkisa" har røtter i norrøn tid og består av to ledd. "Kísi" er det siste leddet, og det har en sammenheng med tysk ordet "Kies," som betyr "grus." Dette refererer til jordsmonnet på stedet og gir et innblikk i de geografiske og naturlige trekkene som har påvirket områdets utvikling gjennom historien.
KILDEN: https://snl.no/Nordkisa
Tettstedet huser også et militært lager som er en del av områdets aktiviteter. Byens utdannelsesinstitusjoner har også utviklet seg over tid. I 1906 ble Hvitskolen bygget som en erstatning for Stensby skole fra 1863. Denne skolen ble igjen erstattet av Nordkisa skole i desember 2013. Den nåværende skolen erstattet ikke bare Hvitskolen, men også Gulskolen fra 1958 og Blåskolen fra 1974. Nordkisa skoleområde inkluderer en treningspark, som bidrar til en aktiv og helsefremmende livsstil.
For idrettsentusiaster fungerer Nordkisa Stadion som hjemmebane for Hauerseter Sportsklubb, noe som gir lokalsamfunnet en felles plass for sportsaktiviteter og arrangementer.
Navnet "Nordkisa" har røtter i norrøn tid og består av to ledd. "Kísi" er det siste leddet, og det har en sammenheng med tysk ordet "Kies," som betyr "grus." Dette refererer til jordsmonnet på stedet og gir et innblikk i de geografiske og naturlige trekkene som har påvirket områdets utvikling gjennom historien.
KILDEN: https://snl.no/Nordkisa
For oppdatert og nøyaktig informasjon om historier i Nordkisa, anbefaler jeg å kontakte lokale kilder som kommunen, lokale historielag, eller eventuelt gjøre nettsøk for å finne de siste oppdateringene om i området.
Du kan dele noe historier til på facebook gruppen: Nordkisa historie.
Du kan dele noe historier til på facebook gruppen: Nordkisa historie.