Blomster: En god ord
Foto: Pixabay.
«Si det med blomster», sitat. Blomster gjør oss vell for den lukter godt og vi lærer mye av den! Nå kommer en ny sitat om dette: «BLOMSTER gjør både unge og gamle varme om hjertet. De passer ypperlig til å formidle budskapet: "Noen bryr seg om deg." Et spansk ordspråk lyder: "Den som ikke er takknemlig for en rose, vil ikke være takknemlig for noe som helst." — (Quien no agradece una rosa, no agradecerá ninguna cosa.)»
Men hvem gir liv til bokstavelig blomstene artikkelen skal handle om? Sitat fra et blad: «Solen gir trærne energi, slik at de kan produsere blader, blomster, frukt, nøtter og frø. Den får også trærne til å trekke opp vann fra jordsmonnet gjennom røttene og opp til bladene og så ut i luften som vanndamp.»
Foto: Pixabay.com
Blomsten – plantens fargerike formeringsorgan
Blomsten er en ofte fargerik del av en plante som sitter ytterst på greiner og stengler. Den skiller seg tydelig fra de grønne bladene og har en viktig funksjon: å sørge for plantens formering. Blomsten lever kortere enn selve planten, men spiller en avgjørende rolle i dens livssyklus.
I dagligtale kan «blomst» bety hele planten eller bare den blomstrende delen, for eksempel når vi plukker eller kjøper blomster. Botanisk sett omfatter begrepet kun plantens formeringsorgan. Blomster varierer i farge, lukt, størrelse og form. De kan være røde, blå, gule, hvite eller flerfargede. Farge og lukt brukes for å tiltrekke insekter som hjelper til med pollinering.
Blomster kan være svært små, som hos andemat med sine én millimeter store blomster, eller gigantiske, som rafflesia, hvis blomster kan bli en meter store. Formen, fargen og lukten tilpasser seg måten blomsten befruktes på, enten ved hjelp av insekter eller vind som frakter pollen mellom blomstene.
Blomstens oppbygning og variasjon
Blomster består av kjønnsorganer omgitt av spesialiserte blader festet i blomsterbunnen. Fra ytterst til innerst finner vi vanligvis grønne begerblader, fargerike kronblader, hannlige pollenbærere og hunnlige fruktemner. Begerblad og kronblad er sterile og utgjør blomsterdekket, men kan danne sporer som lagrer nektar. Pollenblad og fruktblad er derimot fertile og spiller en direkte rolle i formeringen.
En fullstendig blomst inneholder alle disse delene, men det finnes mange varianter. Noen blomster mangler enten beger eller krone, mens andre er énkjønnede og har enten pollenbærere eller fruktemner, men ikke begge. Dette mangfoldet gjør blomster tilpasset ulike formeringsmetoder og miljøer.
Blomstens struktur og funksjon
Blomster består av ulike deler som spiller en viktig rolle i plantens reproduksjon. Disse inkluderer kronblad, dekkblad, pollenblad og fruktblad, som varierer i form, funksjon og plassering.
Kronblad og dekkblad
Kronbladene er ofte fargerike og fungerer som landingsplattformer for insekter. De kan være frie eller sammenvokste, der sammenvoksede kronblad danner et kronrør, mens den frie delen kalles en krage. Noen planter har ikke tydelig skille mellom kronblad og begerblad, og disse kalles dekkblad, slik som hos tulipaner og liljer.
Pollenblad og fruktblad
Pollenbladene inneholder pollentråder med en pollenknapp i toppen, som produserer pollen. Noen pollenbærere er sterile og danner nektar i stedet, disse kalles staminoider. Fruktbladene danner fruktemner, som er frøets beskyttende beholder. Disse består av fruktknuten, griffelen og arret, der pollenet fester seg under befruktningen. Fruktbladene kan være frie (som hos soleiefamilien) eller sammenvokste (som hos mange andre planter).
Antall blomsterdeler
Planter kan ha varierende antall blomsterdeler avhengig av om de er énfrøbladete eller tofrøbladete. Énfrøbladete planter, som tulipaner, har ofte tretallige blomster (seks dekkblad, seks pollenblad, tre fruktblad), mens tofrøbladete planter, som nellikfamilien, ofte har fire- eller femtallige blomster.
Plassering av blomsterbladene
Blomstens oppbygning bestemmes også av blomsterbunnen og hvordan blomsterdekket og pollenbærerne er plassert i forhold til fruktemnene:
- Undersittende blomster: Blomsterbladene er festet på samme nivå, med en kjegleformet blomsterbunn. Typisk for soleiefamilien.
- Omkringsittende blomster: Blomsterbunnen omslutter fruktemnene som en krukke, og blomsterbladene sitter over fruktknuten. Typisk for rosefamilien.
- Oversittende blomster: Blomsterbunnen er sammenvokst med fruktknuten, og blomsterbladene er festet på kanten av denne. Typisk for mjølkefamilien.
Blomsten er en kompleks struktur tilpasset ulike bestøvningsmetoder og miljøer, noe som sikrer plantens reproduksjon og overlevelse.
Foto: Pixabay.com
Løvetann – en seiglivet og utbredt plante
Beskrivelse
Løvetann kjennetegnes av sin lange, grove rot og blader som vokser i en rosett ved grunnen. Den har hule, bladløse stengler med enslige, gule blomsterkurver i toppen. Frukten er brun eller rødgul, utstyrt med en langstilket fnokk som gjør at frøene kan spres effektivt med vinden. Hele planten inneholder en hvit, besk melkesaft. Løvetann trives i dyrket mark, enger, hager, langs veier og på avfallsplasser, men kan også vokse i skoger og helt opp på høyfjellet.
Løvetann som ugress
Løvetann regnes ofte som et ugress, særlig i enger, beiter, hager og plener. Planten er vanskelig å utrydde fordi frøene spres lett med vinden, og røttene er svært seiglivede – selv en liten rotbit kan gi opphav til en ny plante. Samtidig er løvetann rik på mineraler og proteiner, og husdyr spiser den gjerne. For å holde bestanden nede kan løvetann slås eller klippes før frøene spres. Kjemiske ugressmidler og jordbearbeiding er også effektive metoder for bekjempelse.
Foto: Pixabay
Utbredelse
Løvetann finnes over store deler av jorden, særlig på den nordlige halvkule. Skandinavia regnes som et viktig spredningsområde, ettersom artsmangfoldet her er størst.